NORSK KULTUR

Det er 17. mai, og hele byen er fylt med mennesker, flagg og musikk.

It's the 17th of May, and the whole city is filled with people, flags, and music

Nikos sitter i vinduet og ser på toget som går forbi.

Nikos is sitting in the window, watching the parade go by.

Men det der er ikke noe vanlig tog – det er en følge av barn som går fram med flagg!

But that’s no ordinary train – it’s a procession of children marching with flags!

Voksne går i fine tradisjonelle folkedrakter – bunader, og det er musikk overalt.

Adults are wearing beautiful traditional folk costumes – bunads – and there's music everywhere.

“Ja, vi elsker dette landet!” roper folk mens korpset spiller.

“Yes, we love this country!” people shout as the marching band plays.

Nikos snur seg mot Ragnar, som sitter i sofaen og ser ut som om dette er helt normalt.

Nikos turns to Ragnar, who’s sitting on the sofa looking like this is totally normal.

“Hva skjer i dag?” spør Nikos nysgjerrig.

“What’s going on today?” Nikos asks curiously.

“Det er 17. mai,” svarer Ragnar. “Norges nasjonaldag.”

“It’s the 17th of May,” Ragnar replies. “Norway’s national day.”

“Så… Er det derfor alle spiser is og pølser?” spør Nikos.

“So… is that why everyone’s eating ice cream and hot dogs?” asks Nikos.

Ragnar ler. “Ja! Dette er en tradisjon. Vi skal også gå ut og gjøre det samme. Men først må vi spise frokost.”

Ragnar laughs. “Yes! It’s tradition. We’ll go out and do the same. But first, we need to eat breakfast.”

De går til kjøkkenet hvor det står flere brødskiver, en ostehøvel og mye brunost.

They go to the kitchen, where there are several slices of bread, a cheese slicer, and lots of brown cheese.

Nikos ser forvirret på det.

Nikos looks confused at it.

“Brødskiver med pålegg?” sier han. “Dette er frokost?”

“Bread with toppings?” he says. “This is breakfast?”

“Ja, nordmenn spiser brødskiver til frokost hver eneste dag,” sier Ragnar stolt.

“Yes, Norwegians eat open-faced sandwiches for breakfast every single day,” says Ragnar proudly.

“Se her! Jeg har en brødskive med brunost og en annen med makrell i tomat.”

“Look here! I’ve got one slice with brown cheese and another with mackerel in tomato sauce.”

Nikos ser skeptisk på brødskiven med brunost.

Nikos looks skeptically at the slice with brown cheese.

“Hvordan kan dette være ost? Er ikke bare fetaost noe som kan kalles for ost?”

“How can this be cheese? Isn’t feta the only thing that can really be called cheese?”

Ragnar rister på hodet. “Osten vår er søt. Prøv!”

Ragnar shakes his head. “Our cheese is sweet. Try it!”

Nikos tar en liten bit og tygger sakte.

Nikos takes a small bite and chews slowly.

“Hm… det er søtt, men den smaker både melk og geit… Så rart.”

“Hm… it’s sweet, but it tastes like both milk and goat… So strange.”

Etter frokosten ser Nikos at mange folk går ut i naturen.

After breakfast, Nikos sees lots of people heading out into nature.

“Hva gjør de nå?” spør han.

“What are they doing now?” he asks.

“De går på tur,” sier Ragnar. “Det er typisk norsk. Mange nordmenn går på fjelltur på 17. mai.”

“They’re going for a hike,” says Ragnar. “It’s typical Norwegian. Many Norwegians go on a mountain hike on the 17th of May.”

Nikos ser sjokkert ut. “Tur!? Men det er festlig stemning her! Skal vi ikke slappe av hele dagen?!”

Nikos looks shocked. “A hike!? But there’s a festive mood here! Aren’t we supposed to relax all day?!”

“Ja, men vi nordmenn elsker natur,” sier Ragnar. “Kom, vi skal også gå tur!”

“Yes, but we Norwegians love nature,” says Ragnar. “Come, we’re going hiking too!”

Motvillig blir Nikos med.

Reluctantly, Nikos agrees to come.

Før de går, stopper de på en butikk som heter Ananas.

Before they leave, they stop at a store called Ananas.

Ragnar kjøper en Kvikk Lunsj og en flaske Solo.

Ragnar buys a Kvikk Lunsj chocolate bar and a bottle of Solo soda.

“Hva er det?” spør Nikos.

“What’s that?” Nikos asks.

“Kvikk Lunsj er den beste tursjokoladen. Og Solo er den mest populære brusen,” forklarer Ragnar.

“Kvikk Lunsj is the best hiking chocolate. And Solo is the most popular soda,” explains Ragnar.

De går opp en bratt skråning, nemlig Ekebergskråningen og setter seg på en stein med utsikt over byen.

They hike up a steep slope – the Ekeberg slope – and sit on a rock overlooking the city.

Nikos åpner sjokoladen og tar en bit.

Nikos opens the chocolate and takes a bite.

“Dette er faktisk godt!” sier han overrasket.

“This is actually good!” he says, surprised.

Ragnar nikker. “Ja, sjokolade smaker alltid best på tur.”

Ragnar nods. “Yes, chocolate always tastes best on a hike.”

Nikos ser utover byen, der flaggene bølger mykt i vinden og folk smiler og roper “Hurra!”.

Nikos looks out over the city, where the flags wave gently in the wind and people smile and shout “Hurrah!”.

“Kanskje norsk kultur er ikke så verst,” sier han og tar en stor bit av Kvikk Lunsj-en sin.

“Maybe Norwegian culture isn’t so bad,” he says, taking a big bite of his Kvikk Lunsj.

Ragnar smiler. “Neste år går vi enda høyere!”

Ragnar smiles. “Next year we’ll go even higher!”

Nikos ser sjokkert ut. “Neste år!? Jeg har ikke bestemt meg om jeg liker fjelltur ennå!”

Nikos looks shocked. “Next year!? I haven’t even decided if I like hiking yet!”

Ragnar bare ler og tar en slurk av Soloen sin.

Ragnar just laughs and takes a sip of his Solo.